Dagens utfordringer

Arealene som former Norge

Fire sentrale utfordringer viser hvorfor vi må tenke nytt om arealprosesser. Basert på erfaringer fra Listerregionen, men gjenkjennelig for hele landet.

Planlegging handler om samarbeid

Hvordan vi bruker arealene våre, former Norge mer enn noe annet. De avgjør hvordan vi bygger lokalsamfunn, hvordan vi legger til rette for arbeidsplasser, og hvordan vi tar vare på naturen. Hver kvadratmeter jord bærer på et valg: Skal den brukes til boliger, til næring, til vei, eller bevares som den er for kommende generasjoner? Arealer er en begrenset ressurs. Vi må forvalte det vi deler, i fellesskap, slik at både vekst og vern kan ivaretas. Derfor handler planlegging om samarbeid. Kommuner, politikere, næringsliv, statlige myndigheter og innbyggere må finne løsninger sammen, for å utvikle samfunnet i en felles retning.

890 dager
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for reguleringsplaner i 2023. Opp fra 577 dager i 2016.
→ Referanse
61%
av norske kommuner mangler nødvendig plankompetanse
→ Referanse
10240 km2
Hvor mye villmarkspreget natur vi har bygget ned de siste 35 årene. Tilsvarer 1,4 millioner fotballbaner
→ Referanse
Nr. 1
Norge er det landet som bygger ned mest natur per innbygger i hele Europa.
→ Referanse

Sentrale utfordringer i dag

Våre innsikter peker mot fire sentrale utfordringsområder som viser hvorfor det er grunn til å tenke nytt på hvordan arealprosesser gjøres i dag. Vårt arbeid tar utgangspunkt i seks kommuner i Listerregionen, men helhetsbildet er gjenkjennelig for hele landet.

🧩

Planlegging i Norge er i dag preget av fragmenterte prosesser.

Kommunene planlegger hver for seg, mens statlige og regionale myndigheter kommer inn som kontrollører. Mange av de viktigste møtepunktene skjer først gjennom formelle innsigelser. Da er det ofte for sent å justere kursen uten konflikt.
🚨

For små kommuner blir dette ekstra krevende.

De har begrenset kapasitet og kompetanse, men skal likevel levere på omfattende krav. Resultatet er tunge planprosesser, som er avhengig av ressurskrevende konsulentbruk. Politikerne som til slutt skal ta beslutningene, får mye dokumentasjon, men lite dialog som kan gi en bedre forståelse.
☝️

Når aktørene møtes for sent, bygges mistillit.

Utbyggere opplever uforutsigbarhet, kommuner får motstand fra innbyggere for sent i prosessen, og statsforvalteren må bruke tid på innsigelser i stedet for veiledning. Summen er prosesser som tar for lang tid, binder opp store ressurser og gir en følelse av kamp heller enn samarbeid.
🏗️

Samtidig er klimaendringer, og næringsutvikling uavhengig av kommunegrenser

Samtidig er utfordringer som naturkrisen, klimaendringer og behovet for ny lokal næringsutvikling grenseoverskridende. Folk bor, jobber og lever på tvers av kommunegrenser, men arealplanleggingen foregår fortsatt i lokale siloer. Uten mer samarbeid på tvers risikerer vi både å svekke naturvernet og å hindre utvikling i lokalsamfunnene.
Kort sagt

Dagens modell gir for lite tidlig dialog, for lite helhet og for lite felles eierskap. Vi trenger en arealprosess der samarbeid, tillit og menneskemøter ikke er unntaket, men selve kjernen.

En ny planprosess

Sammen om arealene

Dette er et utkast til en ny, fremtidsrettet arealprosess. Målet er å gjøre planlegging til et felles prosjekt for å skape fremtiden sammen.
Se hvordan