Han bruker dagene på å lese og skrive uttalelser til kommuneplaner og reguleringsforslag, alltid med ett mål for øyet: å hjelpe alle Lister-kommunene til å lykkes bedre i planarbeidet. Kåre er mannen mange ordførere og rådmenn ringer når de står fast i en arealsak. Han har gjort det til sin oppgave å finne ut hvorfor noen kommuner får det til, mens andre sliter. Gode planprosesser starter med tydelige mål, men i mange tilfeller ser han at kommunene er for vage i oppstarten, noe som skaper problemer senere i prosessen.

“Kommuner kan med fordel jobbe mer systematisk med å utrede andre type samfunnsmessige ringvirkninger som konsekvenseutredninger ikke nødvendigvis dekker”

Kåre er i kontakt med mange kommuner. Et gjentakende problem er at mange kommuneplaner er for utydelige eller vage ved oppstarten. Det fører til at det mangler en tydelig retning på hva kommunen vil oppnå, slik at det igjen blir vanskelig å forstå det handlingsrommet lokalpolitikerne har. Mange politikere sitter og klør seg i hodet og tenker “Hva skal jeg med denne planen, og hva er det jeg skal bestemme?”. Dette går greit i starten, men fører til konflikt når planen kommer til behandling og politikerne innser at det ikke er slik de så for seg!

“Når planen kommer til behandling så begynner diskusjon, endring og justering, og lappeteppeløsninger for å løse uenigheter som burde vært løst tidlig”

En utfordrende konsekvensutredning

Kåre forteller at konsekvensutredningen skal være et faglig nøytralt og standardisert verktøy som brukes på tvers av kommuner – og den er svært viktig å ha med. Samtidig ser vi at ikke alle kommuner jobber like systematisk med å vurdere andre positive og negative ringvirkninger som ikke dekkes av KU-forskriften. Dette er temaer som kommunestyrene ofte er minst like opptatt av å få belyst.

“Satt på spissen: Nyttevurderingen reduseres til et utsagn om det skal skape X antall tusen arbeidsplasser. Og det skal veie opp mot en faglig tung konsekvensutredning”

Kåre mener at noen kommuner kan jobbe mer systematisk med å dokumentere de positive ringvirkningene av ulike arealplaner. Her er det viktig for dem å reflektere mer over hvordan ting utredes og fremstilles. På den måten kan de bli bedre på å også legge frem de positive effektene av en regulering eller områdeplan på en saklig måte.

‍

Han ser at det er forskjell mellom kommunene i hvordan de jobber for å dokumentere behov for nye arealer og tiltakets ringvirkninger for lokalsamfunnet. Her kan nok kommunene lære av hverandre.

‍

‍

‍

‍

Hva bør gjøres?

For at kommunene skal lykkes bedre med arealprosessene, mener Kåre at de må jobbe systematisk med å belyse både de positive og negative ringvirkningene. Det betyr at kommunen må jobbe strukturert med å belyse samfunnsnytten på en like strukturert måte som en gjør ved klassiske konsekvensutredninger.

‍

Dernest: Vær tydelig fra start. Kåre kan ikke få sagt det nok. En kommune som i oppstartsfasen av en planprosess gjør det klart hva som er hensikten med planen, og hvilket handlingsrom politikerne har, vil spare seg selv for mye trøbbel.

“Det ene er at de skal bli tydeligere på det politiske handlingsrommet så tidlig som mulig, så politikerne vet hva de behandler. Det tror jeg ikke alle gjør i like stor grad i dag”

Hvis politikerne tidlig får en forståelse av rammene – hva de kan påvirke og hva som ligger fast – unngår man at de føler seg “lurt” senere når ting ikke kan endres.

‍

Arealplanlegging handler ikke bare om tekniske vurderinger – det handler om hvordan vi skaper gode samfunn. Og det krever både tydelige planer og evne til å se de store sammenhengene.

‍

Hver plan er i bunn og grunn en visjon for fremtiden til et sted. For å få de visjonene til å bli virkelighet på en god måte, trengs det både klare planer og evne til å se de store sammenhengene.