.svg)
Arne Mikalsen
En som bedriver balansekunst i Farsund
.png)
Arne er en ekte Farsundsgutt. Han er født og oppvokst her, med et opphold i hovedstaden for å ta utdanning, før han igjen returnerte med planer om å utvikle Farsund.
For Arne er ikke Farsunds fremtid bare noe å tjene penger på. For han handler det om hvilket lokalsamfunn som barna skal vokse opp i og overta når de blir voksne. Han driver både et investeringsselskap og industrietablering, med et sterkt fokus på samfunnsnytte med et langsiktig perspektiv. For ham handler det derfor om å gjøre fornuftige økonomiske investeringer for å utvikle regionen, samtidig som han tar vare på naturen. Likevel opplever han ofte at folk ikke forstår at disse to målene kan eksistere samtidig.
“Ingen avkastning kan rettferdiggjøre unødvendig forringing av naturen. Det er jo min generasjon som har ødelagt planeten”
Han føler virkelig et ansvar for å gjøre ting på en annen måte enn det som har vært vanlig. Og det er nettopp denne balansegangen, mellom økonomisk vekst og naturvern, som ofte skaper trøbbel i planprosessene. Arne synes det er frustrerende å bli møtt med skepsis når han argumenterer for løsninger som både ivaretar miljøhensyn og muliggjør næringsutvikling.
“Det er så frustrerende å ikke bli trodd. Det er sånn man kan bli liggende våken om natta og irritere seg over.”
Planprosesser krever kompetanse
En av de store utfordringene Arne ser, er mangelen på fagkompetanse i små kommuner. Lokalpolitikerne gjør så godt de kan, men man kan ikke forvente at hver eneste kommunestyrerepresentant skal være ekspert på Plan- og bygningsloven (PBL). Det fører til usikkerhet i beslutningene, mener han.
“Politikerne er ikke eksperter på Plan- og bygningsloven, de gjør jo faktisk bare så godt de kan. Politikerne får ufortjent mye kritikk.”
Han har sett politikere få høre det i media og fra engasjerte innbyggere fordi planvedtak ble som de ble, men sannheten er at det er svært krevende å ha full oversikt over de komplekse lovene og reglene de skal forvalte.
For å styrke planprosessene i regionen foreslår han å samle kompetansen i et felles plankontor for Agder, hvor kommunene kan samarbeide og dra nytte av felles ressurser.
“Gode fagmiljø er helt nødvendig for at Plan- og bygningsloven skal fungere og at vi skal få gode planprosesser.”
Han ser for seg at et slikt felles kontor kunne bistå alle kommunene med utredninger, juridiske vurderinger og planarbeid. Da ville lokalpolitikerne få bedre grunnlag å ta avgjørelser på, og det ville skape trygghet rundt prosessene.
.avif)
.avif)
Manglende dialog med Statsforvalteren
En av de mest frustrerende aspektene ved dagens planprosesser, ifølge Arne, er mangelen på dialog med Statsforvalteren. Han opplever at han ikke får komme til orde når saker går opp til Statsforvalterens nivå, og at deres vurderinger ofte inneholder feil som får store konsekvenser videre i prosessen.
“Det er gjennomgående feil som fremstår som vond vilje, spør du meg. De feilene blir en følgefeil, så når andre myndigheter skriver en anbefaling til Kommunal- og distriktsdepartementet, bygger det videre på feil grunnlag.”
Det store handlingsrommet Statsforvalteren har, gir rom for subjektive vurderinger, mener Arne. Han frykter at dette kan føre til at det går politikk i beslutningene, heller enn at de er rent faglige.
“Stortinget og regjeringen må ha tydeligere føringer for mandatet til Statsforvalter. I dag er det et handlingsrom som gjør at de kan bli politikere selv. Byråkratiet skal ikke drive med politikk, de skal komme med anbefalinger som er faglig begrunnet.”
I tillegg er han frustrert over at Statsforvalteren sjelden kommer på fysisk befaring i områdene de vurderer. Han mener at beslutningene ofte tas basert på skrivebordsanalyser, uten at noen faktisk har sett området med egne øyne.
“Ingen av de som har gjort disse vurderingene har vært fysisk til stede.”
Han synes det er ille om avgjørelser tas basert på kart og papirer uten at noen har tatt turen for å forstå terrenget og konteksten.
Fremtidens arealprosesser
For å sikre bedre planprosesser i fremtiden mener Arne at det må tas grep på flere nivåer. Kommunene må styrke sine fagmiljøer, enten gjennom et felles plankontor eller tettere samarbeid på tvers av kommuner. I tillegg mener han at Statsforvalterens mandat må tydeliggjøres, slik at beslutningene deres er basert på faglige vurderinger, ikke politikk.
“PBL er et godt rammeverk, men vi må ha sterke fagmiljøer for å bruke det riktig.”
Han mener også at saksbehandlingen må bli mer effektiv, slik at investeringsvillige aktører ikke blir sittende fast i lange prosesser som tapper dem for tid og penger.
“Seigpininga gjør at ressursene våre tappes. Og gjør at vi får mindre handlingsrom.”
Arne er klar på at god arealplanlegging er en forutsetning for et velfungerende samfunn, men at prosessene i dag ofte oppleves som unødvendig krevende. Han etterlyser en mer balansert, kunnskapsbasert og effektiv planlegging, der både miljøhensyn og utvikling kan ivaretas samtidig. På den måten blir planlegging et bedre verktøy for fellesskapet.
.avif)
.svg)