Thomas mener planprosesser er artig å jobbe med!

‍

Selv i prosessene hvor det fremstår at mange lokale aktører er positive til en utbygging, for eksempel et hyttefelt, så har fortsatt Statsforvalteren ansvar for å vurdere tiltaket opp mot både regionale og nasjonale interesser. Dette for å sikre at slike hensyn blir forsvarlig vurdert og ivaretatt i planprosesser. Dette inkluderer blant annet hensyn til natur og rødlistede arter.

“PBL er kanskje den viktigste naturvernloven vi har, den har mye å bety for hvordan vi klarer å ivareta naturen”

Statsforvalters rolle kan være vanskelig å forstå. Lokale utbyggere vil ha en rask prosess, samtidig som Statsforvalteren har fått stadig flere hensyn den skal sikre at ivaretas i planprosessene.  Thomas mener det er viktig at lokale planer er i tråd med statlige føringer og internasjonale forpliktelser. Samtidig opplever han at de får noe blandede beskjeder ovenfra, hvor en også blir bedt om å totalt sett fremme færre innsigelser. Dette krever enda mer av planprosessene og kunnskapsgrunnlaget, samtidig som det setter oss i en krevende posisjon.

“Vi må innrette prosessene slik at det vi ender opp med vil stå seg i fremtidens lavutslippssamfunn”

Hva bør gjøres?

Thomas mener det er for mange av planene som sendes inn, som ikke burde sett dagens lys i utgangspunktet. Kommunene burde i større grad være kritiske allerede i oppstartsfasen, slik at urealistiske forslag kan stoppes før de belaster det offentlige for unødvendig ressursbruk.

“I dag er det for enkelt å legge frem planer som åpenbart ikke burde sett dagens lys.”

Han peker på at kommunens administrasjon i mange tilfeller burde ha mulighet til å avvise saker som er i strid med alle overordnede føringer, i stedet for at de skal behandles politisk.

“Administrasjonen burde ha mandat til å avslå en sak som er i strid med alle føringer! Dette hadde spart oss mye tid og penger.”

For Thomas handler dette ikke bare om hva man har adgang til i følge lover og regler, men om hvilken retning vi som samfunn velger å gå. Han vil se planprosesser der naturens stemme blir hørt, der forutsigbarhet og langsiktig tenkning styrer beslutningene, og der vi sikrer at de valgene vi tar i dag, faktisk står seg i framtiden.

“Vi må ta inn over oss at klima- og naturkrisen faktisk krever at vi omstiller oss – at vi forholder oss til natur på en helt annen måte enn vi har gjort de siste tiårene. “

For Thomas er planlegging en dugnad mellom fortid, nåtid og fremtid. Når han sier at planprosesser er artig å jobbe med, er det fordi han ser potensialet som ligger der: muligheten til å forme samfunnet til det bedre, bit for bit. Med streng hånd når det trengs, med fleksibilitet når det er mulig. Og kanskje, hvis flere drar lærdom av perspektivet hans, vil vi en dag se at planprosessene ikke lenger beskrives som en kamp, men som et konstruktivt samarbeid for felles beste.