Interesseorganisasjonen

Jan Broder Dahl og Randi K. Larsen

To som vokter fuglelivet på Lista

Jan Broder og Randi er blant dem som tar fuglenes parti i samfunnsdebatten. De er engasjert i Lister BirdLife, og har stor kjærlighet for fuglelivet på Lista. Gjennom årene har de lært én ting: Hvis ikke de og likesinnede hever stemmen, kan det gå riktig galt.

De eksemplifiserer det med vipa – den karakteristiske fuglen med den morsomme topplua som en gang var et vanlig syn på Lista. For noen år siden var vipa nesten utryddet her. Ressurspersoner i BirdLife, som Knut Olsen og Jan Litland, la ned et enormt arbeid for å få opp bestanden igjen, og heldigvis ser man nå flere viper enn på lenge. Men fortsatt er vipa kategorisert som kritisk truet i Norge. Det sier litt om alvoret. For Jan Broder og Randi handler ikke innsatsen om liv eller død for arter som har like stor rett til å være her som oss.

Lista er et unikt landskap preget av åpent kulturlandskap, våtmarker og kystlinjer som gir liv til et mangfold av fuglearter. For de som kjenner området, er det mer enn bare et vakkert landskap – det er en livsviktig mellomstasjon for trekkfugler som reiser store avstander mellom kontinentene. Medlemmene i Birdlife føler et ansvar for å “passe på” fuglenes leveområder, slik at disse ikke blir omgjort til for eksempel næring. Fordi fuglenes reiseruter ikke tar hensyn til menneskelige utbyggingsplaner.

«Fuglene legger ikke om ruta si selv om det kommer et vindkraftanlegg»

Jan Broder og Randi har viet mye av sin tid til å beskytte disse naturområdene. De vet at selv små inngrep kan ha store konsekvenser for fuglelivet. Når nye industriområder planlegges, eller verneområder utfordres av nye prosjekter, er det ofte deres oppgave å tale fuglenes sak. Selv om det har blitt bedre, møtes de fortsatt med skepsis.

«Lista er det stedet i Norge hvor det sees flest fuglearter»

Lista. De forklarer og peker ivrig underveis. Randi er utstyrt med proft kamera, men reagerer med vantro når hun innser at hun er på vei til Lista uten kikkert! Ingen grunn til bekymring – Jan Broder har selvfølgelig en ekstra i hanskerommet.

Ferden starter ved Lundevågen, et område preget av industri, men som er svært viktig for fugl. Videre går turen til Lista fyr, hvor det er usedvanlig stille i dag. Området er et fuglekikkereldorado og fungerer som en viktig ladestasjon for fuglene. Lista fyr er det første området fuglene treffer når de kommer sydfra. Vi er også innom Gulebua, et kjent sted blant fuglekikkere.

«Vi blir nok sett på som litt sære med disse fuglene»

For mange handler utvikling om arbeidsplasser, investeringer og samfunnsvekst. Naturvern blir ofte sett på som et hinder for denne utviklingen – et slags “nei” til fremskritt. Jan Broder og Randi forstår det perspektivet, men de mener det er feil innfallsvinkel. For dem handler det om balansen mellom natur og menneskelig aktivitet. Lista er et sted der naturen er en del av lokalsamfunnet. Fugleområdene her er en del av identiteten til stedet, en kilde til rekreasjon, kunnskap og stolthet. At Lista i flere tiår har vært en av Norges mest kjente fuglekikker-destinasjoner, med et artsmangfold få andre steder kan måle seg med, er bevis på det.

Vi beveger oss så til en mer kontroversiell lokalitet: den gamle Lista flyplass. Naturen er på vei til å ta tilbake området i stor grad, og Lista er det stedet i Norge hvor det sees flest fuglearter. Dette gjør området svært viktig å ta vare på. Vi savner uavhengige vurderinger av hva som finnes av naturverdier og dyreliv der. Hele området innenfor gjerdene på flyplassen har jo vært utilgjengelig for folk i mange ti-år. Ingen organiserte registreringer er gjort i området bortsett fra noen få enkelttilfeller. Fordi dette mangler, så kan man påstå at “det er ikke et viktig område sett fra naturens side”. Dette blir helt feil tenker vi.

«Dette er en kjempeviktig ladestasjon for fuglen»
No items found.

Videre besøker vi Hellemyra, et rødlistet naturområde som er essensielt for fuglelivet, men som ofte blir sett på som «ubrukelig land». De som ikke vet hvor viktig Hellemyra er, kaller det for et kratt. Randi og Jan Broder kaller det mangfold.

«De som ikke vet hvor viktig Hellemyra er, kaller det for et kratt»

Til slutt kjører vi til Elledalen, forbi Lista Vindkraftverk, et sted hvor naturvern og industri har støtt sammen. «Man kjenner det i kroppen når man ser disse monsterene», sukker hun.Det er ikke bare fuglene som er truet av inngrep. Hele økosystemet i regionen er sårbart for forandringer. Når viktige naturtyper bygges ut, mister fuglene ikke bare et hvilepunkt på reisen, men også tilgang til mat og beskyttelse. For BirdLife handler det om å komme tidlig inn i prosessene, slik at deres stemme blir hørt før det er for sent.

«For BirdLife handler det om å komme tidlig inn i prosessen, få greie på ting og få medvirket»

Men selv når de deltar, kan det være vanskelig å få folk til å forstå hva som står på spill. «Dokumenter må være forståelige for folk flest. Det blir gjerne litt vanskelig fagspråk», sier Randi. Det må være mulig for «vanlige folk» å sette seg inn i sakene.De trekker også frem selve måten medvirkning organiseres på. Folkemøter er ofte en viktig del av planprosessen, men ikke alle føler seg komfortable med å ta ordet i store forsamlinger.

Frykten for å bli overkjørt av mer høyrøstede stemmer kan føre til at verdifulle perspektiver ikke kommer frem. «Hvem tør å reise seg og si noe på et folkemøte?», spør Randi retorisk.

Selv når BirdLife ikke får gjennomslag for sine synspunkter, er det viktig å vite at de har blitt hørt. Åpenhet og dialog er avgjørende for tilliten til planprosessen.

«Avgjørelsen er lettere å svelge hvis vi vet vi har kommet fram med vårt»

Etter 2 ½ time på guidet tur rundt Lista, trekker Jan Broder og Randi frem en siste viktig ting for dem: Det må bygges industri i områder som allerede er regulert for industri, før det planlegges nye industriområder.

«Det er langt lettere å bevare spesielle naturtyper som de er, enn å flytte masser eller restaurere områder for å bøte på skade på lokal natur,»

Solen går ned, og Randi resiterer et dikt. Diktet heter «Lerka» og er skrevet av Per Sivle. Det sies at han skrev det nettopp her på Hellemyra, en kveldsstund for lenge siden:

Og vesle lerka, ho hev det so,

at finn ho ein tuve-topp fri fyr snjo,

so kved ho i med sin gladaste song

so trur ho på vår med ein einaste gong.

Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

Og vesle lerka, ho hev det slik,

at finn ho ei solstråle so er ho rik.

Då stig ho i høgdi og trallar i lit

til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.

Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

Og lyngtuva, det er lerka sitt fat.

Der set ho seg ned, og so fær ho seg mat.

Og når ho er mett, ho takkar so glad

Vårherre for maten med kvitter og kvad.

Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

Gud signe deg! du er fuglen min, du!

Gud signe no deg med di glade tru!

Og møter eg kulde og snjo på min veg,

Gud gjev meg i sol-tru å kveda med deg:

Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!