.svg)
May-Britt Ousdal
En som sikrer fremdrift og rammer
.avif)
Vi møter plankoordinator i Sirdal kommune May-Britt Ousdal på en skjerm på Teams. Hun smiler rolig. Det er kanskje ikke tilfeldig, hun har vært med på planlegging i kommunen i nesten et kvart århundre.
Hun har jobbet med planlegging siden år 2000, og det betyr alt fra kommuneplaner til reguleringsarbeid. I 25 år har hun sett hvordan planprosessene utvikler seg og hvordan de til tross for endringer gir en trygghet.
“I en liten kommune gjør man mye forskjellig”
Forutsigbarhet i hverdagen
May-Britt trekker frem det hun setter mest pris på: forutsigbarheten.
«Jeg er aldri i tvil om hvor jeg skal starte», forklarer hun. Oppstartsmøtene er viktige. Der møter hun utbyggere og andre aktører med et tydelig rammeverk, en mal som legger lista for veien videre. «Det er viktig å ha avklaringsmøter på et tidlig tidspunkt. Her får vi til en grei dialog», sier hun. Og om planinitiativet er for langt unna det som er realistisk, gir hun beskjed. «Noen ganger må vi si at det er så stort avvik fra dagens planer at det er risikofylt å gå videre med.»
Hun har opplevd mange saker, men husker best de som har vært preget av godt samarbeid.
Det mest krevende er å sjekke at et planforslag ikke er i samsvar med overordnet plan
May-Britts jobb krever at hun er streng, men rettferdig. Det er ikke alltid bare idyll. Å måtte sende forslag tilbake til utbyggere er krevende. Da handler mye om å forklare at man egentlig forsøker å spare dem for både tid og ressurser. «De vil nok si at jeg er ganske streng», sier hun med et lite smil. Likevel, dialogen er grei. Hun vet at utbyggerne egentlig forstår hvorfor kravene må følges.
Nye verktøy, gamle utfordringer
Hun ser også forbedringspotensial. En elektronisk plansjekk før planforslaget kommer inn til kommunen og meg hadde løst mye, forteller hun. Planene kan være på tre hundre sider. Runde på runde med rettinger tar tid.
«Når det gjelder kunstig intelligens kommer det, men vi må også kople inn hodet.»
Hun peker på jordvern som det mest konfliktfylte feltet. «Jordvern er viktig, vi må ta vare på dyrkbar jord, men vi må også tenke helhet», sier hun. For bøndene handler det om effektiv drift – små jordlapper gjør det vanskelig. Hun skulle ønske prosessene åpnet for mer fleksibilitet, for eksempel å flytte jord for å bevare helheten bedre.
Og så er det villreinproblematikken. Dette er relevant for Sirdal, men May Britt understreker at de har fulgt heiplanen. «Noen synes Sirdal er versting på grunn av mange fritidsboliger, men vi har ikke bygget fritidsboliger i villrein-områder.»
.avif)
.avif)
En drøm om oppdaterte planer
Når hun ser fremover, ønsker hun seg tydeligere planer – og nyere. Hun mener det burde stå i loven når planer er for gamle. Og hun peker på at dette ikke bare gjelder distriktskommuner – «Trondheim kommune har veldig gamle planer.»
Hun drømmer om elektronisk kontroll, bedre bruk av KI og god dialog med både Statsforvalteren og fylkeskommunen. «Jeg skulle ønske de tok kontakt med oss før det kommer en innsigelse. Det kunne totalt sett spart tid», sier hun.
«Noen kommuner sitter med eldgamle planer som er utdatert med hensyn til lovverket»
Tillit og samarbeid
May-Britt blir alvorlig når hun snakker om hvorfor dette er viktig. «De nasjonale føringene er motstridende,» sier hun. På den ene siden får kommunene brev om at boligbygging går for sakte, samtidig som kravene fra staten bare øker. I Sirdal er fritidsbebyggelse dominerende, men kommunen har valgt å prioritere boligsaker.
Hun trekker også frem samarbeidet med politikerne. Politikerne setter de store rammene, administrasjonen passer på det faglige. «I Sirdal har vi veldig god tillit mellom administrasjon og politikere og vårt planutvalg», sier hun med stolthet.
For May-Britt er planlegging ikke bare et teknisk arbeid – det er en felles dugnad for fremtiden i Sirdal.
«God dialog med politikere er veldig viktig. Vi er veldig avhengige av hverandre»
.svg)